Hang on, move on, go on, drive on, keep moving

If you ever pass by where I used to live
And should you bump into the man I was with
Back when I didn't know what to believe
Please, will you tell him from me
That I loved him with every beat of my heart
I trembled with longing when we were apart
Oh, I'd ache to pull him in close
And I don't think he knows

- "He doesn't know you"

Tina Dickow har sluppet sin nye skive, A beginning, A detour, An open ending, en trilogi av tre EP'er som opprinnelig var ment til å slippes som nettopp tre forskjellige EP'er og selges på turneene hennes, som en gave til de trofaste fansene, de som møtte opp hver gang, de som var med henne på tur.

Jeg hørte først om Tina Dickow da S var på besøk, en gang i 2006, han hadde vært på konsert med henne og hun hadde sagt gratulerer med dagen til ham fra scenen, for vennene hans hadde klart å få tak i henne. Han spilte sangen "Room with a view" for meg, spor 8 fra skiva Notes. Jeg hørte heldigvis ikke på teksten der og da, hun synger at hun fortsatt elsker en hun ikke lenger er sammen med, en hun tenker på når sola går ned, når hun sitter i leiligheten sin og ser utover byen hun bor i, menneskene som går til og fra jobb, som sykler forbi, himmelen som glir fra dag til natt, med et glass rødvin ved siden av seg tenker hun på alt som ikke lenger er, og om han tar med seg noen andre dit de pleide å dra.

But what's a man without a past
We love him for lies
And then we try to break him down
To make it last

- "Room with a view"

Men jeg har hørt mye på den siden. Mens jeg selv har sittet i vinduer rundt omkring og sett på alle andres liv, prøvd å skrive noe om mitt eget, stirret ut av bussvinduer på vei hjem fra København og vekk fra S, bort fra alt som en gang var noe, og som nå bare er et ingenting.

You stand in the doorway
with a bag full of words that you can't say

- "Everybody knows"

Tina Dickow synger om å stå i regnet og vente på trikken, om forholdene vi kommer til å oppleve, om å krangle om natten og ikke sove, og heller ikke snakke sammen, om å stirre i veggen og vite at den andre også er våken, akkurat som deg, hun synger om hvor vanskelig hverdagen kan være, og samtidig om hvor lite hverdagslig den kan kjennes ut til tider, hun synger om å kjøre drosje mens man hører regnet tappe på rutene og biltaket, om å være alene i Paris og ikke vite om man skal dra hjem igjen til den man ikke vet om man elsker eller ikke, om at en jente ikke kan overleve på fine møbler og dikt, at det må noe mer til, noe mer, hele tiden noe mer.

Where does it go, my love
A mere song that echoes
from the rooftops above

- "The City"