tirsdag 6. oktober 2009

Dagens heltinne

Man blogger, også prøver man å slutte, også tenker man: hva er det lov å blogge om hvis man ikke skal utlevere seg selv på det store internettet? Det er lov å blogge om litteratur, det er lov å blogge om filmer, det er lov å blogge om musikk, også er det lov å blogge om helter. Og alt dette blir jo om meg selv, om hva jeg har tenkt etter å ha opplevd musikken, filmen eller litteraturen, for ikke å snakke om mine tanker om helten. Men samtidig blir det litt mer enn bare navlebeskuende. Litt utover det, det begynner kanskje her hos meg, men så prøver jeg å gi noe tilbake.

En annen som gjør dette, og som har gjort det lenge, er The Boring Store. Jeg har lest den bloggen i, ja, hva er det nå, to-tre år? Og jeg har tenkt ja, yes, faen ja, eller HELL YEAH! som jeg kanskje hadde sagt om jeg var fra USA og het Bruce Willis, eller Jay-Z. Her er det historier som er lange og korte, historier som er bare bilder og en overskrift eller lange utdrag fra både egne og andres bøker, her er det spørsmål og svar om de store og små tinga i livet og jeg kan til og med huske å ha sett en video av forfatterinnen av bloggen der hun bader i iskaldt fjellvann en sommer. Det fine med The Boring Store er også at det er så mange gjester der. Som om The Boring Store var nettopp en butikk, også stikker det fine folk innom i ny og ne, noen sier hei, noen legger igjen et bilde, noen drikker en kopp kaffe eller legger igjen en bok. Også går de kanskje igjen, og butikken er tom, ei lita stund. Men The Boring Store er alt annet enn kjedelig, og derfor er Linda Klakken min heltinne.

Hvem er favorittforfatteren din? spør folk, og jeg kan svare mange av heltene mine, og mange reagerer på at det ikke er så mange damer der. Liker du ikke damer som skriver? spør de, og det er da jeg løfter vinglasset eller saltstengene eller ølen eller saftglasset og sier at favorittforfatteren min, hun har ikke gitt ut boka si enda, men hun har en blogg, da. Også skriver jeg ned adressen på en serviett eller jeg ber om nummeret til personen og sender en melding, eller jeg tar en penn og skriver adressen på hånda til vedkommende, og så snakker vi videre, om løst og fast, litteratur og musikk, til vi går hjem igjen.

Forhåpentligvis kommer snart boka, bøkene, men i mellomtida bør dere kose dere med bloggen, og jeg synes ikke det er noe mindre verdt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar