Om å danse alene

Robyn. Robyn, Robyn, Robyn. Dama som danser med knust hjerte, i knust glass, med høye hæler og knyttede never. Denne videoen er sjukt fin, låta er sjukt fin, de har den originale videoen i slow motion, og den originale låta i akustisk versjon, og den knuser hjertet mitt enda mer enn originalen gjør. Robyn har fått det til, fått til noe veldig spesielt - vi er ute og danser og vi er glade, og så spiller de den låta her, og trommene og beaten treffer meg midt i hjertet, som teksten hennes også gjør, og jeg tenker på alle jeg har vært forelska i, alle gangene jeg har stått i hjørnet, alle gangene vi står i hjørnet og ikke tør å snakke med dem, og jeg tenker på Robyns knyttede never og de triste øynene hennes og at hun også har stått der, verdens beste dame har også stått der, og da er det håp - på en rar måte. For hvis selv verdens beste dame har hatt vondt i hjertet, så er det ikke så rart at jeg også har det inni mellom. Men det kommer til å ordne seg. Det kommer til å gå bra. Og i mellomtda danser jeg alene, og det er helt ok.