mandag 25. april 2011

Varje gång är som den första gång vi sågs



Jeg hører på låta på repeat, ser på videoen, på ulvene som løper og Petter og Veronika som synger, som synger om å møte noen for første og siste gang, om livet som går videre, om brev som aldri blir sendt og tog som forlater stasjonen, om hjerter uten rynker og at alt som letter en gang må lande. Jeg tar meg selv i å lure på hvor mye som er sant, hvor mye Petter legger i tekstene sine, om den han synger om finnes på ordentlig, om hun vet at det er henne han mener, at det er henne Veronika synger om i refrenget, at hun finnes i en sang, i en tekst, om hun er sint, om hun er lei seg, om hun også elsket Petter når han elsket henne, om de aldri ga opp, selv om de måtte. Jeg synes alltid fiksjonen er bedre enn virkeligheten, allikevel leter jeg forgjeves etter det virkelige i alt jeg hører på, ser og leser.